Crush: Del 51

Liam sin synsvinkel:
Det var en stund siden *Dittnavn* sa at hun bare skulle en tur p do, men jeg begynte sterkt tvile da det hadde gtt femten minutter. Harry hadde hele tiden prvd overbevise meg om at det bare var perioden hennes og at hun derfor var i litt drlig humr. For slikt har jo Harry greie p? Jeg viste det var noe annet, noe langt ifra det Harry trodde var tilfellet!
Hvor skal vi legge det her ?a? Harry hadde tmt ut en av baggene hennes med noe mer klr og holdt n opp en bh.
rlig talt, Harry! Jeg stirret stygt bort p han og rev den ut av hnden hans, mens jeg skuffet den, og alt det andre han hadde dratt ut, inn i baggen igjen. Noe m hun kunne ha for seg selv. Harry bare himlet med ynene og etterlignet meg. Jeg fortsatte med mitt, og brettet t-skjortene hennes. De luktet s godt, s jentete, s? *Dittnavn*. Jeg smilte for meg selv mens jeg la dem p plass. Plutselig banket det p dren. Jeg smilte og lukket opp.
Hei, jenta mi? Ordene bleknet p slutten da jeg s henne, stende med maskara rendene nedover ansiktet. Isabella? Hun snufset til svar.
Kan jeg snakke med deg? Hun strk noe av det brune hret hennes vekk fra ansiktet og kikket p meg med triste yne.
Ja. Mumlet jeg og sendte Harry et forvirret blikk. Hva har skjedd? Hun satte seg ned p sengekanten.
Det? det er s trist! Jeg vet ikke hvordan jeg skal f sakt dette en gang. Isabella brt sammen i grt, men holdt ut en ark mot meg. Jeg sukket.
Les det hyt, er du snill. Sa jeg til Harry, mens jeg prvde trste Isabella ved klemme henne mot meg og vugge henne litt.
Ok? Sier Harry i en hy tone, fr han kremmer og fortsetter. Ikke prv deg p Liam igjen, hold deg bare langt unna ham! Han er min, ingen andres. Ser jeg deg med han en gang til skal jeg love deg at konsekvensene blir grusomme. Ikke vr med ham, ikke snakk med ham, ikke se p ham, og ikke en gang tenk p ham. Jeg kveler deg hvis du gjr det! Hilsen? *Dittnavn*?!!
Hva?! Jeg spretter opp og river arket ut av hendene p Harry. Det er ikke sant.
Det str jo navnet hennes? Mumler Harry og peker p det. Jeg fler en flelse jeg ikke kan beskrive gjennom meg. En blanding av svik, raseri, skuffelse og tvil, kanskje?
Isabella, nr fikk du dette? Jeg s ned p henne, og hun hadde tatt seg sammen. Hun snufset bare litt, fr hun kikket bort p meg og Harry.
Jeg fant det i skapet mitt. Jeg snakket med henne fr i dag, hun gikk meg nesten ned fr mattetimen, nektet flytte seg ut av veien. Hun er ikke som du tror, Liam. Hvisket Isabella svakt.
Nei., nei, det er ikke sant? *Dittnavn* er ikke snn, hun ville aldri gjort noe slikt. Isabella brt ut i grt igjen.
Liam, jeg burde kanskje bare holde meg unna deg, men jeg ville bare si adj en sist gang. grt hun. Jeg trakk henne opp i armene mine.
Nei, Isabella, vi finner ut av dette. Mumlet jeg, forlenget inne i mine egene tanket. *Dittnavn* kunne umulig ha skrevet det brevet, for hun var ikke snn. Noen sjalue jenter fra skolen hennes m ha gjort det, kanskje den samme som la ut det bildet at *Dittnavn* Og han Jacob-duden. Men allikevel s var det en tvil, som jeg s gjerne ville skulle forsvinne. Hva om *Dittnavn* virkelig hadde skrevet det brevet? Vi finner ut av dette. Det er ikke siste gang du ser meg. Gjentok jeg til Isabella. Plutselig slang Isabella seg rundt halsen min og presset leppene sine mot mine, akkurat idet dren pnet seg.
DaniiDarko

Mer? :O
-Fiction1d

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

fiction1d

fiction1d

100, Skien

Hei! Jeg skriver fanfictions om One Direction. Legg meg gjerne til som venn <3

Kategorier

Arkiv

hits